Overblog
Editer l'article Suivre ce blog Administration + Créer mon blog

Le Monde du Sud// Elsie news

Le Monde du Sud// Elsie news

Haïti, les Caraïbes, l'Amérique Latine et le reste du monde. Histoire, politique, agriculture, arts et lettres.


"Le budget de la nouvelle force publique avoisinera les 25 millions de dollars annuel affirme M. Martelly"

Publié par siel sur 28 Avril 2011, 10:00am

Catégories : #AYITI ROSE RAKET

Lu sur le net :

 

An reli

 

Le budget de la nouvelle force publique avoisinera les 25 millions de dollars annuel affirme M. Martelly nullement effrayé par l'insuffisance des ressources financières nationales.(RM)

 

An prete ti chaise jesulia, pou li nan ti math Maryel la

 

An di

 

25 milyon sa bay a peu pres 2 milyon pa mwa pou une arme indigne de son nom...????

 

$2 milion pou konbyen de solda dan ses miltip kazern a letandi du teritwa national...se pa blag

 

Problem , problem, problem..si nou paka krye poukisa nou tojou vle fait laid...e se nan fait laid nou bati yon peyi laid pou defigire perle des zantil ya...

 

Kiler nap sispan fait bagay a limaj du payi, se degolas e repugnan...

 

 

Miki sanble fware..se pa posib..lap voye chif tribor babor...

 

Haitienhonet1

 

Haitienhonet commente sur Moun.com

Moun.com, ce n'est pas vraiment ma tasse de thé

Pour cause de trop d'excités et pas mal de "jouwemanman", d'insultes.

 

Mais, je dois avouer que ça fait un moment que je lis les posts de Haïtienhonet1

avec lesquels je ne suis pas toujours d'accord.

 

Mais, je trouve que son approche de l'information

est créative, aussi créative et intelligente que le sont l'art et l'artisanat haïtien.

 

Sa manière d'illustrer ses analyses de photos et autres documents graphiques

et de mettre en corrélation l'activité politique haïtienne avec celle du monde

est non seulement marrante, drôle, perspicace mais surtout pédagogique.

 

Il semblerait que nombre d'Haïtiens passent à côté de l'originalité

de cette démarche qui, pourtant, est non seulement moderne

mais dont le dynamisme est en correspondance avec la culture visuelle

des Haïtiens.

 

Cette manière de faire : correspondances entre le discours écrit et le discours visuel

est réellement une technique pédagogique

qui devrait être explorée dans l'éducation nationale.

 

Haitienhonet1 se an bon jan filozof.

Même si l'écriture de son créole laisse à désirer.

Je pourrais en dire beaucoup plus, comme par exemple,

que cette méthode montre le talent des Haïtiens.

Talent qui pourrait participer

au développement du pays, si

respect et confiance allaient aux innovateurs.

 

Bon.
Haitienhonet1,

Se pa tou sa,

j'espère que vous ne confondrez pas cette reconnaissance

de l'originalité de votre approche pour de la flatterie.

 

S'il vous arrive de lire ce blog vous pourrez constater que

j'ai pour habitude de rendre à César ce qui est à César

et  de renvoyer aux producteurs professionnels de zen

leurs déchets toxiques.

 La source est ici: link

 

Teleco, kel servis ...who cares?
Martelly veut de l’argent frais ! et swer
Unfair, predatory practice in business

Trois autres sujets à parcourir pour une approche de la méthode Haitianhonet1link

 

Commenter cet article

R
Moi aussi J'aime la maniere HH1 presente ses commentaires disponible sur le site moun.com. Sa facon est vraiment originale comme vous le dit...<br /> <br /> Voicin un example: link<br /> <br /> http://moun.com/forum4/forum_posts.asp?TID=15463&amp;KW=comment<br /> <br /> Commentaire de HH1<br /> <br /> Maryel<br /> <br /> Ou pose yon gro kesyon sou kesyon desalyn/toussen kiyes chwa..ki fait honet la ap reekri listwa pou information ak edikasyon pep la<br /> <br /> san rantre nan detay...kwake lideyal desalinyen pat jam bien aplike..ou mal konpri a travers listwa nou...sel boyer ki te chans gen mer pou fontyer men li betize ak li ..ki fait dominiken pa jam padonen Haitien pou okipasyon sa...kote bwaye fermen lekol ouvri prizon ak kasern..<br /> <br /> Pousa istoryen yo ekri kite pou nou li...yo ta fait nou panse si sete tousen ki te la nan moman indepandans lan kom cheff deta ..Haiti taka pi byen...Haiti te ka pati mye paske ideyal desalinyen te mete nation sou le ki viv du retou des franser..bati fort tout kote nan neglize avansman social ak modern nouvel Haiti ya...<br /> <br /> <br /> <br /> paske Tousen pat vle yon ripti radikal ak franser yo..sepousa tousen te vle konserve kek profeser franser e indistryel francais te ankouraje rete e mem retounen pou prepare yon lot peyi...yon lott nation via ledikasyon ak travay kote tap gen yon melanj francais ak ansyen eklav yo..kote ak tousen liberte ya taka pa pou tout moun..paske tandans tousen yan sanble taka gen esklav ak mwens siplis selman pou siporte-l..kidonk ak tandans tousen seta pito yon alerjman lesklavaj oubyen yon rejim semi-esklavajis nan rekonverti ansyen met la pou founi yon meyer treman pi sosyal pou eslav yo ki taka konverti en travayer...ou ka wer tandans Tousen yan ki pa pito sanble yon tandans reformis ann yon semi revolution se ta kite aplike ozetazini kote meme après lindependans..toujou te gen esklav nan chan yo...<br /> <br /> la eske tousen pat naïf...d-ou li oblije ateri for de jou nan Naivte-l..paske bouro yo pa tap asepte redwi nan profi yo pou yon partaj richess ant patron et esklav ke li dayer li achte tankou yon choz sou mashe tryangiler...<br /> <br /> et meme relation ant patron isit et patron laba se yon problem sitou nan profi....se sak fait meriken te tonbe nan guerre sivil pou deal ak inkonvenyan itorik sa ke tandans tousen yan te pral fait fas en Haiti tou ki taka yon segon for de jou local pou tousen limeme...<br /> <br /> Men Desalyn li meme patt wer-ll konsa yon system semi esklavajis nan yon reform semi-revolutioner, pou Desalyn sete liberte total capital..sete abolisyon esklavaj sou tewitwa, li retire tout franser yo kelkeswa apatenans socio-ekonomik yo paske desalyn te wer se retire bouro ya pou pep pou nouvel nation pa gen horer de yo nan wer franser en fas yo, telman franser te ra sou desalyn ou ka wer sa boiron toner te ekri e desalyn pral aplodi..il nou fo la po d'un blan pou parchemin...son krann pou ekritwa...blabla blah...<br /> <br /> <br /> <br /> Rezilta jan desalyn fait liya..peyi ya gen yon karans de konpetans des le depa, depi ou pati mal, wap rive mal..sa se matematik pa gen manti nan sa<br /> <br /> revolt eklav yo...ki sorti de champ plantasyon a biwo nan palais, nan kasern pou serten...fait depi le depa nou gen yon klass elitt analfabett e akaparez ki chita na fort ap gade lamer nan ti trou pou veye bato franser e ki gade de tri trou tout espas strategik sou teritwa, yo akapare-l...kote se ti klik genero nan lame ki te pran tout byen strategik yo kote lott ti solda ansyen esklav ki te ka fait terre ya travay paske papa yo te an afrik yo pa jam jwen aryen ott ke terre pou chwal mare ki pa tro prodiktiff yo jwen , yo jwenn terre nan morne ke yo tou abandonen yo la san limye dedikasyon , yo jwenn terre kote rivye pa pase pou arose devan yon pep analfabett de ba en ho..se vid total...peyi ya pa gen milye meme après swadizan lindepandans...<br /> <br /> sepousa Haiti sorti nan peyi ki te prosper dans domen agrikol, paske te gen yon mal repatition byen yo des le depa se pousa yo touye Desalyn pou gran manger ka pran tout sa ki bon, Haiti oblije lague-l nan agrikilti de subsistans...tout terre ki pi kiltivab nan men grandon san plante..sak resi plante pat ka kenbe Haiti pou peye dette indepandans a la frans, res ki rete ya sete nouri pep sa ki tap grandi e grosi rapid...<br /> <br /> pa plante en mass jan bagay la te konn fet avek francais yo te gen inpak sou ekonomi nou kote goud (pyas) tap pase kom zorey bourik pa mokri , yon lott bagay ki derouraje exportasyon, travay durr pou vann pou po pistach , pou zorey bourik bay gran blan kap revann lakay li tres cher en dola merken pa ezampl prodwi natirel haitien...epi sa yo pote pou vann nou se anpil dola pou achte-l nan local la en haiti...sa kreye yon form de vol e piratri nan komes la ki detwi nation yan kite sou anbogo, se deal Haiti tap deal ak pirat e raketer ki fait beurre yo sou Haiti nan epok sa..<br /> <br /> Sa kreye yon lott vidd .. yon nouvo elitt ki gen byen ke li pran nan fo papye pa kiltive terre yo des lindepandans...sa vinn kreye yo vid nan Haiti..kote nouvo elitt san sinkob pou investi e mem san edikasyon de baz, men ki gen byen ki rete la pou zwazo chante....peyi ya ap degringole e vegete sou plass, peyi ya mouri debou tou vierj<br /> <br /> Telman peyi gen yon vidd elitt ekonomik, ou wer nan debi 1900 yo...piratt ap fait beuure nan komes en Haiti kite sou anbago...bri kouri, nouvel gaye nan international la..Siryen, libaner ak lott ki te an kett de travay nan lamerik debake en Haiti ke yo jwen info ke blan ap achte a bon mashe prodwi local la e revann kek bagay perper bay peyi ya tre cher en Haiti, sa attire yon lott klass moun vinn pran piyay..yo tou pran woulib elitt san peyi ya fait yon screening de yo...meme jan Haiti patt fait screening de mission de Christophe Kolon...loske li debake kotibanama ki pat forme dayer bali lor yo ..ki mete-n nan lesklavaj pidevan kote indyen nan epok sa pral mouri en gran nomb...<br /> <br /> Sekonsa loske Siryen pa examp debake ..haitien ede yo fait fortunn paske yo rantre direkteman nan interfas biznis, kom interlokiter et meme tradikter nou sou mashe ya ...yo mye forme pase haitien yo ann biznis, sou le teren yo regroupe yo rapid e progresivman en casque..pou forme plis fortunn ..jiskake yo pran control port yo nan men lokal la e kontrole de la tout biznis komes in and out peyi ya...<br /> <br /> <br /> <br /> Pou listwa libaner yo debake na fin lane 1880 yo en haiti et nap di Gouverman Nord Alexis te pourchase Arabes yo nan debi 1900...yo pase kek lane maron nan eparpiye yo en provens nan fait komess jiskake fin rejim Nord Alexis en 1908....yo tounen nan meme plas la o bor de la mer se la port wa ye se la manmel la pi douss apres depa tonton Nord...yo sanble te alez sou gouverman de Antoine Simon<br /> <br /> <br /> <br /> En 1911-1912 Cincinnatus Leconte monte sou pouvwa, se yon veritab kalvè libanè ou Siryen pase anba Leconte...ki tonbe en 1912 apre yon explosion nan palais ya, kote kek manb fanmy lekont mouri....solda lekont mouri deblozay...<br /> <br /> <br /> <br /> yo eparpiye yo kom toujou pou tounen nan meme bord de mer ya se la manmel la pi douss <br /> se la ki gen port sou lokipasyon meriken.... se la tou pidevan Meriken pral santralize tout port peyi ya...sa pral monte egemoni des libanè sou echikye socio-ekonomik lan en haiti..<br /> <br /> epi sou papadoc group Arab yo kente...biznis yo mashe e florisan...viv la revolistion nwariss de papadok swivi de babydok...ala traka<br /> <br /> Kididonk sa ka bann yon idee nan fin lane 1970 yo..kote Benett pa exampl te preske sou bankrout,,,lek lane apre mariaj Michel ak JCD...benett redeveni ..tres riche...se sa ki pral upsett le zott, se sa ki pral porte yo renverse JCD en 1986..nan bali kriz...kiskake-l fait kriz kadiak...<br /> <br /> d-ou nou pati mal ankor une fwa ak yon lott klass elitt ki tou apiye pa okipasyon meriken...inpoze yo sou eshichye ya daso kom a lapres 1492 avek kolon, meme jan a lapres 1804 avek nouvo genero defacto de lame kote grad se pa sou formasyon akademik yo e echlon nan lame yo jwenn sa men pito se sou chan de bataille yo jwen sa...depi ou ka brave danje tankou kapwa lamor ou kolonel kolin ou ka jwen epolett, e person paka retire-l....<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> Kididonk si Meriken patt debake pou kore nouvel casque sa a lapres 1915 ..pou kalver tonton nord ak lekontt bay Arab yo sou teren haitien yan..se alman yo te tease nan ekop sa pou vini en Haiti pou okipe peyi sa..dayer kek alman ta sanble deja sou le teren ak kote de keke desandan francais...Bato de guerre alman « Le Panthère », kite ede kraze la kret a piero nan rad peyi dayiti ak Jal Kilik ladan en 1902...se doktrinn Monroe ki frennin alman yo...Arab yo paske yo pa anpil pou domine yo bezwen yon lame..yon lame ki pa lame national pou etabli yon ekonomi ki pa national non plis...<br /> paske yo pa anpil , yo oblije santralize peyi ya tan vers portoprins sekonsa yo kontrole tout peyi a nan ti port-au-prins kote yo te deja etabli yo au bord de la mer..<br /> <br /> <br /> <br /> se pousa meme apre depa meriken yo asire yo..yon lame ki pa national sou teritwa pou proteje interer yo...sa sak fet depi interer klass ki la menase se koudeta la pou la, meme jan depi interer ansyenn elit avan 1900 yo menase se koudeta tou...mande Dumasais Estime, Silven Salnav la diw-....ou du mwens mande Aristide la di nou plis kom se li ki vivan...dayer nou gen plis pase 34 koudeta en 200 zan...<br /> <br /> <br /> <br /> D-ou a nouvo nap repete listwa nou pati mal de swadizan nouvo klas elitt peyi ya ki inpose yo daso nan vid elitik nan a lapres francais nan yon peyi san milye...paske klass elitt peyi ya kreye kite kreye après indepandans de manyer decto te vinn degenere 100 lane aprè, syek yo pase...bluff la fini ..kom Voltaire di...yo degenere kom elitt de fait...<br /> <br /> kididonk Se nan pati mal ak yon ideyal desalinyen mal implante, mal implente e mal konpri, plis jan lame en Haiti e elit-dirijan haitien ki dirije Haiti ki koz nou pa jam kanpe yon nation tout bon...<br /> <br /> <br /> meme après 200 zan nou jwen sekel la..peyi ya toujou gen plis pase 70% analfabett...nan res 30% gen plis ke 60% se analfabett fonsyonel kore pa yon bon pati nan teritwa etranje..mande kanada la diw kouman li rekirite moun pou vini lakay li..<br /> <br /> <br /> <br /> Sekonsa Haiti pa jam kreye yon milye..eske ou wer Haiti gen yon plant dell, ibm, yon plant Microsoft pou bay klass moyenn travay....nou pa wer sa..<br /> <br /> eske nou jwen yo bati yon milye meme après 12 janvye 2012 nan rekonstriksyon haiti..nou pa wer sa..<br /> <br /> sa nou wer se free zone, se sweatshop...setankou ak sweatshop salaire tiberkiloz nan zone franche Selman nou ka kreye yon nation moderne...a ki kob..dayer meme yon plat manje desan yo paka peye alevwa pou ta peye kouran moun kap travay paka peye, boss krann di se yon sel ki ka ale lekol de salaire sa ki oblike moun yo bati site soleil, site katon nan lakou fourmi ???<br /> <br /> <br /> <br /> Peyi ya telman san elitt...après 100 ans debakman libaner, syryen ki pa byen konble vidd elitik la kom après 1804 ..genero pat konble vidd elitt francais ya kididonk après lane 2000 ..sa fait 100 lane preske ane pou ane peyi ya wer yo pa kreye yo elitt pou kreye yon nation modern, se pito yon casque tres fermen ki kreye...Richard Morse di se group 11<br /> <br /> Haiti oblije ap chache a lexterye yo lott klass delitt pou vinn kreye meyer job pou ka bay klass moyenne travay pou ka kreye yon lott milye nan yon peyi pi ekilibre, pi santre kote se pa extreme ki existe...<br /> <br /> paske sak la paka kreye klass moyenne meme jan après lindepandans Haiti patt kreye yon klass moyenne, dayer loske se example kanboj li baw loske ou mandel yon meyer salaire pou rud travayer nou yo, li paka pran examp sou Bahamas...ki tro avanse pou yo..kidonk yo epwize e dejenere ..bluff la mele ak imposture ya fini..<br /> <br /> kouman ou ka di yon casque pou ede-w kreye yon klass moyenne ke li pat jam fait pati de li des le depa ke en Haiti ke aletranje....<br /> <br /> Honet a baw garanti , nouvo investiser sayo ke Haiti ap chache la nan lane 2000 yo si yo vini yo pral inpoze yo kon nouvo elitt..pran leadership tout bagay..<br /> <br /> <br /> <br /> dayer sa ki la deja bay sign disparisyon , yo menase deja pou yo ale kanboj na yon lot kaloj si Prevall te bay yon salaire ki eviko a plis $5 pa jou ki paka achte yon platt manje...se salaire pou tread water saye...<br /> <br /> kididonk vidd la kreye de pa limeme pou lott kap vin yo mete plant Dell , IBM, HP pou meye travay pou ranpli vidd la paske peyi ya gen yon vidd elitt jiska prezan ke la nati pral natirelman konble ap prezans nimpor ki nouvo ki vini ...pired nou telman en quete yon nouvelle elite nou ka repete meme erreur yapou listwa kote Haiti ta dwe fait screening pou li pa pran anana pou sizanne nan yon kontex ki ka mete haiti 100 lane apres ankor pou al chache yon lot elitt...se apres 100 lane pou nou poze kesyon eske se vre elitt loske mou tonbe dan le meme tenten...dayer zanmi nou deza ap chache elitt gro lajounen ..li paka jwenn vre elitt..epi ni Prevall, ni Mateli ak baton perlerin yap chache investiser a travar le monde..yo pako ka jwenn<br /> <br /> Kididonk mwen kwer ak tandans tousen , ki te konserve profeser francais yo, ki te vle indistryel yo rete pou kinbe produkyon an nan bay yon meye tretman ak esklav yo konverti yo kom travayer ki gen yon ti salaire men jan ak europ... nou taka gen yon meyer milye, meyer depa..peyi ya pa tap gen vid ke nan elit ke absans indistryel francais te kreye, peyi ya pa tap gen vid ke nan klass moyenne nan kreye meyer lekol ap profeser francais yo ki pou travay nan indistri local la pou revolisyone-l..Haiti taka mye pati jan tousen te vle fait liya nan yon doub revolisyon..revolisyon eslav ak revolisyon indistryel..e progresivman Haiti teka sorti nan lesklavaj a linsta de jan sa fait nan Louisianne, Alabama, Caroline du nord et du Sud nan USA pa example...<br /> <br /> Sete mo honet la depi L.A California ki tap ekri pou edikasyon ak information pep la..<br /> <br /> Bon weekend a tous...<br /> <br /> Haitienhonet1
Répondre

Archives

Nous sommes sociaux !

Articles récents